Litt lei deg for at Øya-festivalen måtte flytte fra Middelalderparken til noe mindre pittoreske Tøyenparken?

Muligens litt lei av Øya-festivalen som sådan? Men ikke så lei at du ikke gjerne skulle sett mange av artistene som skal dit? Simpelthen klar for å prøve noe annet i år?

Det finnes et alternativ. Og det bare en kort båtreise unna – i Göteborg.

La oss presentere Europas fineste og fredeligste festival: Way Out West.

Søsterfestivaler

Øya og Way Out West er praktisk talt store- og lillesøster. Helt hvem som er hvem, kan diskuteres.

Øya går av stabelen mellom 9. og 13. august, om man regner med «tyvstarten» på onsdag (da konsertene utspiller seg på andre scener enn selve Øya-området).

Way Out West arrangeres over tre dager i det samme tidsrommet – 11. til og med 13.

Det er andre likheter også. Ikke minst mange av artistene (som vi skal komme tilbake til). De to festivalene er en del av det samme arrangør-økosystemet.

 

Ekstraordinære omgivelser

Way Out West er svære greier. Mellom 25 og 30 000 billetter selges, og noe av – mye av! –  cluet er at festivalen utspiller seg i ekstraordinært vakre omgivelser.

Nemlig i byparkavdelingen av selveste Slottsskogen, Göteborgs 156 hektar store grønne lunge (som er åpen året rundt, og har dyrepark, zoologisk hage for barn og kilometervis med velholdte gressplener).

Denne beliggenheten forplikter. Way Out West har da også opparbeidet seg et rykte som en av verdens mest veloppdragne festivaler.

Så miljøbevisst er festivalen, at det kun serveres vegetarmat inne på festivalområdet.

Kontroversielt? Det tok ikke lang tid før de fleste var enige om at det var en god idé. Maten var jo kjempegod, og ingen har vondt av å ikke stappe i seg kjøtt i en dag eller tre. Og klimaregnskapet blir bedre.

Følelsen av «ordning och reda» og sosial samvittighet har fått andre følger også. Ikke minst at Way Out West oppleves som en svært vennlig festival.

Sjokkerende rent og pent

Misforstå oss rett: Det er mer enn lov å ta seg en øl eller åtte. Men Way Out West føles som det motsatte av de hedonistiske fylleslagene en del andre festivaler ufrivillig har utviklet seg til å bli (vi iler til og slår fast at det ikke gjelder Øya, som også den er forbilledlig godt oppdratt).

Publikum er gledelig variert. Ikke bare spikertynne hipstere med Instagram-konto tidlig i 20-årene, men faktisk en hel del «vanlige folk» også, slike som kunne tenkes å gå en tur i parken uansett, samt nysgjerrig, kry lokalbefolkning.

Det er ikke camping i forbindelse med festivalen, eller i tilknytning til parken som sådan. Så de fleste har sovet ut på forsvarlig vis, og endog rukket å dusje og barbere seg. Folk er våkne, «fräscha», tilstede.

Festivalområdet er sjokkerende rent og pent: Man søpler simpelthen ikke til så flotte omgivelser som dette. Man får følelse av å være på en piknik. Eller en barbecuefest i nabolaget. (Trass i fraværet av kjøtt!). Du kan når som helst stikke ned og mate endene i den nydelige innsjøen.

Knallsterkt

Så altså. Kun Barcelonas Primera Sound og britiske Latitude, i skogene i Suffolk i England, kan måle krefter med Way Out Wests når det gjelder naturskjønnhet.

Hva med årets program?

Imponerende, som det er hvert år, der det følger hakk i hæl på, eller hakket foran, Øya.

 

PJ Harvey er en slags nominell «headliner». Britiske Harvey kan være det siste geniet som opererer innen det tradisjonelle rock-begrepet – rock som i bluesderivert musikk med trommer, bass og gitar – og er aktuell med modige «The Hope Six Demolition Project». Hun pleier å gi fantastiske konserter.

«Vår egen» Ane Brun (ok da, så har hun gjort halvt svenske av seg) ga ut sitt beste album med «When I’m Free» i fjor. Hun kommer.

Det gjør California-søstertrioen Haim også. Samt garasjerock/punkblues-duoen The Kills.

Anohni er det nye artistnavnet til han vi kjente som Antony i Antony & The Johnson. Nå er «han» en «hun». Stemmen er den samme, skjellsettende.

 

Stemningsmettet

Alle som husker nittitallet vil ønske å se Bristol-pionerene Massive Attack. Og liker du dem, er sjansene gode for at du får mye ut av Chvrches, skotske barn av den elektroniske musikktradisjonen.

Sia, som hadde en av året 2014s største hits med «Chandelier», dukker opp, muligens bak en maske, slik hun har for vane. Julia Holter, som lager stemningsmettet musikk i krysningspunktet mellom eksperimentell pop, jazz og en slags urban filmmusikk, bør bli en åpenbaring i den slående naturen.

Et par stallstips til sist. Seinabo Sey er en ekstremt talentfull soulsangerinne fra Stockholm. Hun ble kjent i Norge via Kygos remiks av «Younger», og kommer – sann våre ord – til å bli enda mer kjent med tiden.

Et annet hett navn i «morgendagens legender i dag»-kategorien: Kamasi Washington. Jazzsaksofonisten fra Los Angeles som debuterte på funky og formidabelt ambisiøst vis med intet mindre enn et trippelalbum i fjor, «The Epic», og som ellers er kjent for å spille med vår tids hotteste hip hop-navn, Kendrick Lamar.

Når evenementet i parken er over, kan du – akkurat som under Øya – ta festen videre til klubbene inne i sentrum, på arrangementene som går under det fiffige navnet Stay Out West.

Stalltips der: The Avalanches, som ga ut ett legendarisk, sample-stappet album i 2000. Vi har ventet på en oppfølger siden. Samt det svenske jazzorkesteret Fire! Orchestra. Norske Lemaitre kommer også.

Det er billetter igjen! Hva venter du på?

 

Slik kommer du deg dit:

Med Fjord Line fra Sandefjord til Strømstad. Avgang Sandefjord kl. 08:30 og 15:20. Deretter buss, tog eller bil til Göteborg. Retur fra Strömstad kl. 12:00 og 18:30.