Registrér degSteg 1 av 4

Bli medlem av Fjord Club

Vår måte å sette pris på deg som reiser med Fjord Line. Fyll ut skjema for å bli medlem.

* Gyldig mobil-telefonnummer er påkrevd.
Eksempel: +47 900 00 000 eller +46 70 00 00 00 00

Med ungane i Danmark-bilde

Foto: VisitDenmark

Om forfatteren-bilde

Om forfatteren

Per Inge Torkelsen, 62 år. Gift med Anne Mette, og vi har fire voksne barn. Er jevnlig på scenen med foredrag, stand up, kabaret o... Les mer

Antall stemmer:

Med ungane i Danmark

Me va på hyttå i Mandal. 25 år siden. Kånå mi va høygravide, me venta den tredje ungen. Så eg tog med meg Ingvild på sju og Torleif på fem – og reiste med bilen te Danmark.

Det e ein av de flottaste opplevelsane eg har hatt. Djurs, Faarup og Legoland. Det va stort, det va tøft, men det virkte på same tid så ufarligt. Ungane sprang rundt, og levde seg inn i sin egen lek. Eg observerte, smilte og nøyd det. Eg har aldrig, verken før eller ittepå, følt meg så tett innpå ungane mine, følt ein så deilige ro, stolthed og tilfredsstillelse.

Hvidsten Kro_Medium_3
Foto: Cees van Roeden/VisitDenmark

 

Me bodde på kroer

Fysste dagen kjørte me fra Hirtshals, og fira mil, te Tylstrup Kro. Ei kro så har eksistert siden 1644, minst. Me spiste ein deilige middag, og de hadde ein egen barnameny så falt i smag. På nabotomtå va der et lide sirkus, med spennande dyr og artistar, og Ingvild og Torleif blei tatt vel imod av smilandes danske sirkusarbeidare, og de fekk hilsa på, og klappa, ein haug med dyr.

Om kvelden kjypte eg meg ei flaska rødvin, og satte meg på terrassen udforbi leiligheden. Ungane drakk någe så hette Faxe Kondi, og sprang rundt og lekte. Eg va halvferdige med rødvinen då ungane la seg te å sova. Så satt eg ein time te, og følte meg som ein millionær.

Eg vett ikkje heilt kordan de får det te, men danskane e så folkelig godslige at du e nødt te å ble i godt humør og trivast.

Eg opplevde det sama nå, rett før jul. På gadå i Aarhus, midt i Den Gamle By. Servitørar, ekspeditørar, folk på gadå. Smile te deg, vinke og hilse. Folk eg aldrig har sett før, folk så aldrig har sett meg før. Folk som eg umiddelbart føle e gode venner av meg.

Eg oppleve sjelden eller aldrig sånt i Norge. Det nærmaste eg komme e Kristiansand, kor folk i Markens kan smila og hilsa på meg, uden at de egentligt kjenne meg – de vett bare kem eg e. Og der e ikkje langt fra Kristiansand te Danmark…

Eg måtte innom Tylstrup Kro igjen, 25 år seinare. Lønsj, som hette frokost i Danmark. Det va akkorat liga sjarmerande og bra som sist. Eg forstår korfor de har fått massevis av prisar… Det blei to timar med nytelse og mimring.

Mad_Medium_4
Foto: J. Buusman/VisitDenmark

 

Et smørbrød, som e ein middag. Bare navnet på smørbrødet gjør at du vett dette komma te å falla i smag. Det e bare Danmark så kan ha smørbrød så hette ”Stjerneskud” eller ”Dyrlægens nattmad” (det sista e oppkalt itte dyrlege Sigurd Keilgaard i Kolding, som hadde oppsynet med hestane i Cirkus Miehe og De Kongelige Stalde, og som kver kveld, itte endt jobb, for snart 100 år siden, ba om å få dette spesiallagda smørbrødet i resturangen te Oskar Davidsen).

Ei lidå løva så hette Simba

For 19 år siden, då me hadde fira ungar, reiste adle seks på bilferie te Danmark. Frida va yngst, 5 år, og hadde med seg kosedyret sitt, ei lidå løva så hette Simba. Simba og Frida va uadskillelige. Simba va alltid med; i bilen, i armkrogen, ved spisebordet og i sengå. Simba har vært i Mandal, Bergen, Danmark og på Barbados. Simba har fått brus, bombom, sjokolade og kjips.

Me bodde på hotell i Ebeltoft, og itte frokosten (”morgenmad”) sko me kjøra videre. Me hadde plassert det mesta i bilen, sjekte ud fra hotellet, og sko kjøra. Då va bilen vekke. Stjålen. Og Simba va i bilen.

Me gjekk te politistasjonen. Frida grein, og fortalte om Simba. Me fortalte om bilen. Politimaen va mest opptatt av Frida sin historie, og trøsta så godt han kunne.

Saltum Strand_Medium_1
Foto: Niclas Jessen/VisitDenmark

Ei uga seinare fekk me telefon fra politiet i Ebeltoft. De hadde funnet Simba. Og bilen. Simba hadde nok skremt vekk tyvane, og gått te politiet. Me fekk ein klekkelige erstatning, Simba kom hjem te ei jublande Frida, me sendte takkekort te den flinke politimaen, og me syns synd på de danske tyvane som sikkert va livredde og hadde gjømt seg…

To år seinare va me i Danmark på ny. Heile gjengen, inkludert Simba. Alt gjekk fint, trodde me. Te me kom hjem, og sko pakka ud.  Simba va vekke igjen. Simba hadde blitt igjen i Danmark. Gjerne i Løveparken. Frida grein og grein, og va utrøstelige.

Kor hadde me sette Simba sist? Eg ringde te hotellet i Brande. Nei, de hadde ikkje sett någen løva så luska rundt. Eg ringde te Scandic Hotel i Randers. ”Jo!”, de hadde ei løva så kunne svara te beskrivelsen.

Simba kom, i postpakke, friske og raske, med båd og tog, ugå ittepå.

E det rart me e glade i Danmark?