Registrér degSteg 1 av 4

Bli medlem av Fjord Club

Vår måte å sette pris på deg som reiser med Fjord Line. Fyll ut skjema for å bli medlem.

* Gyldig mobil-telefonnummer er påkrevd.
Eksempel: +47 900 00 000 eller +46 70 00 00 00 00

Gøteborg! På alt for kort tid-bilde
Om forfatteren-bilde

Om forfatteren

Torkjell Berulfsen er 1943 modell og har tilbragt de siste 43 årene i NRK.  Av våre gjesteskribenter er han vel den som har vært m... Les mer

Antall stemmer:

Gøteborg! På alt for kort tid

Gøteborg ble grunnlagt av Gustav Adolf II i 1621. Men mye har skjedd siden den gang, med festningsbyen som skulle holde dansker og nordmenn på behørig avstand.

500.000 mennesker har bidratt med sitt. Legger du til 237 sporvogner, så skulle mye ligge til rette for travle og spennende dager.

Min tid var avmålt til bare 3 dager. Da ble det bare å forsyne seg vilt fra dette overflødighetshornet, for å oppdage at Sveriges nest største by er så inderlig mer enn bare opp-og-ned-turer, eller rundt og rundt i Liseberg, med sukkerspinn og høye hvin.

Førsteinntrykket er en stor og åpen by, blottet for høyhus som skygger for det meste. 6-7 etasjer er liksom oppadstrebende nok. Da får man god kontakt med både horisont og himmel. Hele herligheten faktisk, oppspedd av massevis av grønne, snille parker, med kanaler både her og der.

Perfekte for dem som vil se byen fra vannsiden om bord i én av de seks sightseeingbåtene ”Paddan”, med start fra Kungsportbroen.

Navnet Paddan stammer fra grunnleggeren Gundel Matsson. Da Matsson så den første båten i 1939, mente hun at den så ut som en opp-ned skilpadde. «Hop-on hop-off»-turen tar 45 minutter og sniker seg under 19 broer. Den laveste kalles ”Ostehøvelen”. Det skjønner man utmerket godt når man kommer dit.

Dag én var grei

Min nærkontakt med verdenskunstnere lå noe tilbake å ønske – noe ”Göteborgs Konstmuseum” kunne bøte på (Götaplatsen). Her er samlinger fra 1400-tallet fram til i dag, eldre nederlandsk og fransk kunst med verk av blant andre Rembrandt, Monet, van Gogh og Picasso, samt noen alvorlig flotte bidrag fra nordisk 1880 og 90-tallskunstnere som Edvard Munch, Ernst Josephson, Carl Larsson, PS Krøyer og Anders Zorn. Det hele belønnet med tre stjerner i Michelins ”Green Guide.”

Så var det lunsj. Riktignok er Sverige et kongedømme, men det har sneket seg inn et republikansk element i form av ”Ølrepubliken ”(Kronhusgatan 2B,Telefon:031-711 37 10).

Det er smått med vin der i gården, men hvis det er mat i god drikke, så har stedet 32 tappetårn for fatøl og ellers ca. 300 forskjellige typer på flaske og boks. Vinkartet er ikke det mest omstendelige! Forsyne meg har de også utmerket mat for dem som vil sette tennene i noe.

Det er ganske begrenset hvor mye av dette ølet man bør prøve hvis man vil beholde styringsfarten. Den trengte jeg for å komme til Kronhusbodarna og Kronhuset (Postgatan 6-8), et drøyt steinkast fra Gustav Adolfs Torg. Egentlig et gammelt tøyhusmagasin fra 1654 som lager for uniformer, kanoner, kjøretøy og ting og tang man trenger i krig. I et par hundre år var bygningen kirke, så ble det smie og verksted i det gamle mursteinshuset med irrede kobberskodder. Storsalen er konsertlokale, med massevis av sjarmerende småbutikker strødd innimellom. Enten du vil ha såpe, duftlys, sjokolade, en ny tresleiv, glassblåsere, keramikk, barnemøbler, en veske eller bare et wienerbrød. Storsjarmerende.

Kronhuset
Kronhuset

 

Overnatting? Vel, med 113 hoteller burde det være mulig å finne rom i herberget. Selv hadde jeg tastet meg frem til Radisson Blu Riverside (Lindholmspiren 4 Telefon +46 31 383 40 00). Ikke det mest sentrale, bygget i 2013, veldig Philippe Starck-inspirert, tøffe om enn noe små rom, en syndeflod av en frokost og restauranten Cockoo’s nest, som kan fryde alle ganer. Også flott at man kan velge mellom voksen og liten porsjon. Muligheten for at to eller flere kan dele er også til stede.

Dag to:

Det er jo ikke til å unngå at man kan påføre seg varmgang i kredittkortet hvis man først er i det hjørnet. Byen er et funn for dem med sort belte i shopping. Er du først nede i det sentrale shoppingområdet, og slår ut en passer med fem minutters gangtid, så har du 500 butikker innen rekkevidde. Kanskje en av de hippeste og minste er Miksajo (Vallgatan 14). Dette er virkelig mannebutikken for den som egentlig ikke trenger noe som helst, unntatt bokettersyn! Trenger du et slips som ingen bruker lenger, så blir det fort 700 kroner. Og den badebuksen som jeg glemte å ta med til badet, kostet meg 900. Det jeg falt for var en marineblå boxershorts med rosa «polkadots». Det ble en del hundrelapper det óg, men kommer til å kvikke opp under ”lukket visning”.

Miksajo og polkadots

Heller ikke Grandpa (Vallgatan 3) bør glemmes. Minst like hipp med bærekraftig mote, ting og tang, bøker, møbler og svært mye som du etterpå er lettet over at du ikke falt for. Men det var på hekta.

Lunsjen ble en underlig greie. Moon Thai Kitchen (Kristinelundsgatan 9, Telefon:031-774 28 28). Her møtes Thailand og Kingston, Jamaica i vill forvirring: Maten er fra Sørøst-Asia, sikkert også alle de multifargede lampene. Og baren, som er en ombygd, ikke kjørevillig Volkswagen transporter. Alt annet er Bob Marley: musikken, kaffen, ølet. Man burde nesten bygge om sveisen til noe mer rastafari med svær ull-lue og steinharde fletter. Eneste jeg savnet på menyen var rare, personlighetsendrende sigaretter, i Marleys ånd.

Moon Thai
Moon Thai

 

Så var det ny vandring. Jeg er ganske svak for markeder. Antikvitetsmarkeder, fisk-, ost-, kjøttmarkeder. Jeg må ikke nødvendigvis kjøpe noe som helst. Bare det å gå storøyd omkring og stirre er for meg en sann fryd. Og hvis det er flere som meg, så anbefales Stora Saluhallen (Kungstorget). En nydelig gammel bygning med buet kobbertak og et ufattelig utvalg av utsalgsboder. Man bør være mett på denne vandringen, ellers går reisebudsjettet «farkern i vold».

Neste gastronomiske stopp og stirr får bli Feskekörka på Rosenlundsvägen. Bygget i 1874, ser den virkelig ut som en kirke. Stedet er virkelig en høysang til havets pris og hva det kan by på av fisk og skalldyr. Omtrent der hvor sakristiet står i en vanlig kirke er det to hyggelige spisesteder som byr på…..ja akkurat! Selvfølgelig.

Feskekörkan_3

Men, NEI. Det ble ikke fisk, men fransk: bistroen Le Pain Français (Kungsportavenyen 7). Nydelig Art Nouveau-interiør og en enda bedre laksequiche.

Le Pain Francais
Le Pain Francais

 

Dag tre

Intet vondt sagt om dusj og spamulighetene på Hotel Radisson Blu Riverside, men det finnes et morsomt alternativ et kvarters vandring fra hotellet. Og det må være Nordens hippeste badstue. Hele greia er visstnok laget av resirkulerte materialer. Ser ut som en svær container av slitent bølgeblikk, som har slitt seg og havnet på stylter i den gamle frihavnen Frihamn. Garderoben består av 12.000 gamle vinflasker. Hele opplevelsen er gratis, men håndkle koster 40 kroner. Her kom forresten badebuksen til nytte, selv om man kan velge kvinne, herre eller felles badstue. Men det er ikke dumt å bestille på forhånd, siden ”Svettkörkan” stort sett er fullbooket.

Badstien i Frihavn
Badstuen i Frihamn

 

Hele området er forøvrig i full forvandling, og skal bli et fantastisk skue som Jubileumspark når Göteborg skal feire 400-års jubileum i 2021. Og innen da trenger jeg sikkert én omgang til.

Det ble en varm affære og det vinker et måltid i det ikke altfor fjerne.

Hvorfor ikke restauranten ”Smaka” (Vasaplatsen 3 tlf 031 13 22 47), som satser på tradisjonell svensk kost. Er jeg i Sverige, så er jeg i Sverige. Jeg endte opp med paraderett og bestselgeren ”Kjøttbullar med potatismos og tyttebær”. Jeg kommer gjerne tilbake hit.

Man spiser godt og kanskje litt for mye på en sånn svipptur, men restauranter er det over alt. Hvis du virkelig vil knipe inn på budsjettet anbefales ” Café Husaren”. Et flott lite bakeri med et mylder av kaker som krones av ”Hagabullen”. Vi snakker om et beist av en kanelbolle, verdens største på minst 460 gram, som bakes med sukker, mel, kanel, kjærlighet, kardemomme og litt hemmelighet. Alt i hop for kr 50.

Hagabullen

Den historiske forklaringen er at universitetet ligger rett rundt hjørnet og her kunne studentene få seg et måltid som varte dagen ut. Den får de bergenske skillingsbollene til å virke puslete. Skjønt rett skal være rett. De skillingsbollene som nå serveres på toppen av Fløyen i Bergen er fremragende.

Så da blir det Bergen neste gang. Men til alt hell så går jo Fjord Line også dit.

Dag 4.

300 km tilbake til Oslo med en nystekt Hagabulle som reiseproviant